Hovudpersonen i romanen er blitt like gammal som Bert Bobsey, den eldste Bobsey-tvillingen. Rundt hovudpersonen og familien skjer det dramatiske og kvardagslege ting, mystiske sekter gjer seg gjeldande, verda blir som ny, og draumar blandar seg med røyndommen. Sommaren 1964 blir den lengste i manns minne, brått skjer eit uforklarleg dødsfall, og mangt tyder på at året 1964 aldri skal ta slutt.
Som vanleg bevegar Hovland seg mellom ulike populærkulturelle fenomen, som musikk og film, i ein forrykande oppvekstroman som overgår det meste. Boka tek pulsen på året 1964 og var nominert til P2-lyttarane sin romanpris.
Sagt om 1964:
«Haustens mest sjarmerande roman. [...] romanen er temmeleg fjern, og dermed ganske så nær på den måten berre god litteratur kan vere det.»
- Marta Norheim, NRK
«Hovland har et glitrende grep om dette spennet mellom det universelle og det hverdagslige. [...] Romanen lyser av deilig skarpt smidde setninger og dialoger.»
- Marie Aubert, Bergens Tidende
«Konsentrert, hardkokt og underfundig perle av en roman om å være 12 i det herrens år 1964.»
- Terje Eidsvåg, Adresseavisen
«Sjarm, vidd og alvor i roman om oppvekst. Lettlest og underholdende.»
- Morten Abrahamsen, VG
