Om boka
Sitat frå melding
«Mary Ruefle skriver spektakulært om vanlige ting [.] myndig og overraskende, sanselig og stringent [.] Å lese diktene til den amerikanske poeten Mary Ruefle (f. 1952) kan være som å få en bløtkake i trynet: sukkersmaken er av denne verden, men opplevelsen er fullt ut svimlende [.] Ruefle er altså ikke bare opptatt av hverdagens underlige øyeblikk, men av liv og død, særlig av død. I Fjomp er det ofte vårt endelikt det grubles på» - Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet «Ord som er alvorlege i éin samanheng, kan fort verta komiske om dei vert sette inn i ein heilt annan kontekst. Kan skrifta hennar difor lesast som eit motspråk til maktspråket til dei mektige i samfunnet? Det er ikkje meint som eit retorisk spørsmål, og svaret vil nok vera eit stort ja!» - Kjetil Berthelsen, Dag og Tid «Koblingene gir ingen umiddelbar mening, men når Ruefle forfølger tankesprangene utover i diktene skaper hun nye sammenhenger. I disse diktene er det tilsynelatende dumme en strategi for å si noe livsklokt uten hustavlespråk [.] Heldigvis er ekkoet fra Ruefles dikt hørbare for oss alle. Nå også på norsk. Voff!» - Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet «Med snert og brodd retter Mary Ruefles dikt seg mot sanseapparatet ... Martin Ingebrigtsen har gjort et glimrende arbeid i gjendiktingen til nynorsk. Sanseapparatet ristes i lesningen. (.) Ruefles poesi . og essay og kortprosa . er dynket med eldre kvinners innsikt, tålmodighet og evnen til å blande sammen "ein spesiell mikstur" ved behov. (.) Diktene pendler mellom det opphøyde og tullete . med krav på den fornøyelige feilen. (.) Ruefle pleier en egen omsorg for det som havner utenfor.» - Hedda Robertsen, BLA «Dette er en klok poet og en frisk gjendiktning som står seg godt på norsk» - Morten Langeland, Klassekampen